Every now and then
-MH
De siste dagene har jeg bare følt meg tom. Rett og slett. Er som om jeg ikke føler noe, ikke noe som ikke er "fake" iallefall. Greit jeg smiler og er glad på skolen, men er det real eller fake? Før, forsto jeg virkelig ikke hvordan folk kunne fake et smil. Rett og slett gå rundt, smile og være glad, uten at dem liksom #mente# det... Men det forstår jeg nå. På et vis. Er litt sykt, at man kan skjule ting så bra liksom. Er jo bare de som leser bloggen min som vet hvordan jeg har det. Og helsesøsteren på Oscars, kanskje. Snakker ikke med folk mere, om følelser/"private" ting, iallefall ikke i nærheten av så mye som før.
Klarer og la vær å tenke på ting, men det MÅ komme minst en gang hver dag. Egentlig, kommer det vel minst en gang hver morgen, minst en gang i løpet av dagen, og minst en gang på kvelden/natta... Menmen, vil egentlig si jeg begynner å bli vant med det nå. Sitter iallefall ikke å gråter, med mindre jeg blir veeldig "deprimert/følsom"... Men alikevell.. Er ikke kult å gå rundt og føle seg tom. Håper jeg klarer å legge vekk alle tankene i helgen. Skal til Bodø og feire at lille Sofie er blitt 18 år! :D "snart" er det min tur også.
Nå sitter jeg altså her, hører på musikk og blogger. Mens hva jeg egentlig skulle gjort er; få pakket ferdig(!) og funnet sengen.. Har vondt i hode, men det er vist blitt "standar", det også.
Har funnet ut at det kan faktisk hjelpe å skrive opp ett navn på en lapp, for så å brenne HELE lappen... Innbiller meg iallefall at det har funket. Se lappen, navnet, eventuelt det jeg har skrevet, brenne opp. Flere som har prøvd det? 
Tenker enda på hvor patetisk det er, når ting blir avsluttet med "at vi liksom skal være venner"... Yeah right. De fleste er vel klare over at det betyr det stikk motsatte... Hva er vitsen med å avslutte med en løgn? Er det for å avslutte det riktig, med tanke på at hele greia kanskje også var en løgn. Ikke vet jeg, men lei av det. Ja, det er jeg. Verste er jo at jeg hver gang, har trodd på det, iallefall noen dager framover. But it's over now
Fakta... Virker iallefall sånn. Det verste er at jeg leste horosopet mitt, i starten av "forholdet", hvis jeg kan kalle det det... Starten av leken, av vår tid sammen. Samma det! Husker ikke ordrett hva som stod, men stod noe om at det ikke var lurt å starte ett forhold, noe romantisk/kjærlig...Gå inn i noe, liksom. Det satte seg fast i hodet mitt. Hver dag, gikk jeg og tenkte på om det var sant, om det lå noe i det. Hadde egentlig en dårlig følelse fra den dagen av.. Men valgte å se bort fra det. var jo liksom bare noe som stod i avisen om "tyrer"... Senere, stod det vel noe om at det var noe romantisk/kjærlighet i luften.... Bullshit uansett.. Tror vel aldri jeg har lest ett horoskop som jeg mener passer noe spesielt godt. Whatever
Men nå må jeg vel få rompa opp av sofaen og pakke ferdig, slik at jeg kan legge meg. Frister å ikke legge meg, heller sove på bussen. Men kjenner meg selv såpass godt; Det er ingen god idè.
- MH
